Vår -absolutt

Surt og kaldt for tiden, selv om enkelte solgløtt skaper litt varme og man kan hive av seg litt klær innimellom og nyte varmen før nye skyer kommer og stenger for, og sure vinder tvinger klærne på igjen, Så oppdager man, når man har vært opptatt av å plukke vekk rusk og rask blant staudene og ønsket velkommen til livet til både den ene og den andre at man fryser og så ser man plutselig at det regner, og det har det antagelig gjort en god stund, og man prøver å ignorere det, men før eller siden må man gi opp, og komme seg i hus, vrenge av seg de søkkvåte klærne og tine seg opp i dusjen til man kjenner at det begynner å prikke i huden, og da er det bare å stå ei stund til, helt til at man er sikker på at varmen har nådd innover i kroppen og at man kan gå og legge seg uten at det begynner å bite i tærne.

Linerla svinser rundt meg når jeg er ute i hagen. Er faktisk sikker på at vi kjenner hverandre igjen, for den kommer liksom bort til meg første gang vi treffes etter vinteren. Så vi hilser på hverandre og sier takk for sist og hvordan har du det. Blir litt rørt.. Nå er den veldig opptatt med bygginga. Bruker litt hundehår fra Kajsa som gjerne havner i hagen når jeg steller henne. 

I kveld hørte jeg gjøken. Da kan vi gå bærlægga sa vi da vi var små. Tror jeg beholder buksene på ei stund til. Metten mener at det blir enda kjøligere neste uke. Sludd, antagelig.

Huff, huff!

Men plantene er progamerte og vokser slik de må. I dag blomstrer de første tulipanene, og jeg ser mange blomsterknopper på klematisene i sørveggen. Bilder i morgen.