Savnet har vært stort etter at mellomschnauzeren vår, Kajsa, som ble vel 14 år, måtte forlate oss i fjor sommer. I flere måneder syntes jeg at jeg så henne i sidesynet i korte glimt før jeg naturlig nok skjønte at hjernen spilte meg et puss. Men heldigvis blir sorgen mindre vond etter som tiden går, og nå har jeg, på rekordtid må jeg vel si, fått meg en pitteliten kopi. Her er min nye og nydelige dvergschnauzer, som etterhvert har begynt å lyde navnet Knerten❤️
Samtidig, når jeg først tar meg sammen og skriver litt i dagboka mi, må jeg nesten si litt om det grønne i livet mitt. Lite snø i vinter, heldigvis, satte på varmen i drivhuset i slutten av mars, og småplantene inn i forrige uke.
I dag blomstrer krokus og snøklokker i solveggen, varmt og fint siden fredag, ja, det føles nesten sommerlig selv om det fortsatt er mye snø på plenen.
Fikk pakke fra Garden Living i dag. Planter georginene i morgen. Gleder meg til disse nye i tillegg til de vi har fra før.
Leit med Kajsa. Knerten er bare helt skjønn! Nå lever jeg sammen med dvergschnauzer nr. 3, hvite Kalita. Den første sorte kom da jeg var 14, og hun ble hele søtten år.
SvarSlettSå hyggelig med kommentar fra en til nå ukjent schnauzervenn🤗 Blogger stort sett om hagen min, men livet inneholder selvsagt mer enn planter😏Savner fortsatt gordonsetterene mine i mitt liv: Dog, Nadja, Pan, og schnauzeren Kajsa❤️som jeg måtte ta farvel med sist sommer. Nå har jeg den aller minste, og håper vi kan bli et godt par🤗🥰
Slett