søndag 23. november 2008


Driver og rydder litt i bildene mine for tiden, og i dag fant jeg disse som jeg tok på hytta på slutten av livet til min gode venn gjennom 14 år, gordonsetteren Pan. Laget en snøkatt til ham, og her poserer han litt uvillig. Tynnhåret som han ble den siste tiden har han vinterfrakken på. Vemodig å se bildene igjen fire år senere.

3 kommentarer:

  1. Utruleg flott snøkatt du lagde Primula, er jo reine skulpturen det !

    At Pan og sette pris på den viser tydelig, han har gjort sitt for å sette eigarmerket sitt på den ! ;)

    SvarSlett
  2. Avdøde kjæledyr er triste greier, jeg unngår ennå bilder av pusien som døde for to år siden..
    Snøkatta var proff, ja :)

    SvarSlett
  3. He-he, ja, når man klikker på bildet ser man at han hadde kvittert. Det var vel en av de siste gangene han lettet på bakfoten når han skulle tisse. De siste ukene satte han seg bare rett ned.
    Nå liger han i hagen i sin vinterfrakk og gir liv til to busker og noen revebjeller. Så han er nå med meg enda på et vis.

    SvarSlett